Verden har tatt helt av når det kommer til utforsking av matretter. På nettet bugner det over av retter fra alle land, og en stakkars matentusiast kan virkelig få valgets kvaler. Det er virkelig mye man får lyst til å prøve ut. Inntrykket mitt er at enkelte noen ganger går ut av sitt gode skinn for å skape noe nytt, og kombinasjonene tar ingen ende. Også hos italienske matbloggere. Noe synes jeg er knallgodt , andre ting kan jeg styre meg for. Som med alt annet. Men jeg har en fast overbevisning om at det er enkelte ting man ikke tuller med, også innen matverdenen. Mammas kjøttkaker er selvsagt den ene retten, men det hører kanskje hjemme på en framtidig nettside?😂 Akkurat nå tenkte jeg nemlig på nonnas lasagne. Altså bestemors lasagne. Bestemor i Roma. Den beste kokken Italia noen sinne har hatt, uten at Italia, eller hun selv, har visst om det.
Lasagnen som fikk nonna til å stå opp sammen med sola søndags morgener, så den skulle bli ferdig til den store familielunsjen. Før alle andre våknet var hun i full gang med pastadeig og sauser. På et lite, koselig kjøkken, med kjevle som sitt viktigste våpen. Joda, hun kunne ha kjøpt ferdig ferske pastaplater eller brukt en pastamaskin. Men det gjorde hun sjelden. Og smaken var, og er, uovervinnelig! Og at kjevla kan defineres som våpen er det ingen tvil om. Nei, ikke som dere nå tenker, der en fyrrig italiensk husmor springer med kjevla over hodet etter en lettere panisk ektemann😜 Jeg sikter til en litt mer positiv definisjon av våpen. En ting er jo at kjevla var det verktøyet som bidro til at man i det hele tatt fikk den sykt gode hjemmelaget pastadeigen. Men det var uten tvil også nonnas sikreste kort på hånda for å få store og små til å strømme inn på det vesle kjøkkenet på søndager. Hvor mange ganger snakket vi ikke om at vi burde kommet oss ut av Roma på søndagstur, for så lande på at "vi drar etter lunsj"😋
Og rettene var mange disse søndagene. Alt fra forretter til kjøttretter og et utall av nydelige tilberedte grønnsaker. Og selvsagt dronninga; hjemmelaget pasta. Det kunne være fettuccine con sugo, det kunne være fylte ravioli... og det kunne være lasagne!
Det finnes et hav av gode lasagneoppskrifter, noen mer kreative enn andre. Men nonnas lasagne var ren, enkel, uten mye dill-dall. Og den smeltet på tunga! Og når man i tillegg vet hvor mange timers arbeid og kjærlighet som ligger bak den, får man ikke mindre respekt for retten. Og for nonna🧡
Så, når jeg lager lasagne så forsøker jeg alltid etter beste evne å gjenskape nonnas lasagne. Det har ingen hensikt å prøve å modernisere den med krims og krams, for noen retter tuller man rett og slett ikke med. Nonnas lasagne tuller man ikke med (ei heller mammas kjøttkaker😉💕).
Comments